I dag er det torsdag, 22. søndag etter pinse, en vanlig dag uten faste. I evangeliet ville disiplene la ild falle ned over den samaritanske landsbyen som ikke tok imot Jesus. Han refset dem: Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge, men for å frelse. Dette er en fortelling om vår egen harme. Det er så lett å bestemme at noen ikke fortjener nåde, og så vanskelig å huske at også vi en gang ble frelst uten noen fortjeneste. I dag minnes vi den hellige Anastasia romerinnen, som levde i Roma i midten av det tredje århundre, under forfølgelsenes tid. Hun led martyrdøden for Kristi skyld. Minnet om hennes fasthet og stille mot er bevart. Hennes bragd minner oss om at troskap mot Gud noen ganger krever enkelhet og utholdenhet. Kjære dere, la denne dagen bli stille og god. La det i vanskelige samtaler finnes tålmodighet i stedet for irritasjon, og plass i hjertet for nåde. Gud velsigne dere og bevare dere i fred. Hellige Anastasia, be til Gud for oss.